En helt vanlig fredag.

I kveld har det vært en avslappet fredag for Catonittene. Dvs. det var det til jeg tok en utflukt til en fjern sjappe og kom over kasser som passet fortreffelig i Winonas skyboks. I allfall mente jeg det selv. Dermed sendte jeg en taxi etter medeier som straks etter dukket opp - full av shoppeiver.

Det ble kasser på damen.

Dessuten falt hun totalt for en karusell, så den fikk også bli med hjem.

Nå har vi svimlet rundt en stund til karusellen brøt sammen (må vi slanke oss?) Etterhvert ble også Fear med på leken og snurret rundt, mens våre to fredagsgjester holdt seg på dansegulvet til siste snurr. Har vi nevnt at vi av og til oppfører oss som om vi var i en sandkasse?

Straff som fortjent.

Ved påsketider begynte vår (dengang) nye nabo Engelen å telle leifene mine. Dvs. han skulle telle alle de gangene jeg sa "ikek" i stedet for "ikke". Etter 20 ganger skulle jeg få straff. Det tok ikke lang tid før kvota var brukt opp og jeg har ventet en stund på denne straffen min. Nå har jeg endelig fått den.

Først og fremst fikk jeg utdelt kostyme. Kostymet het "Naughty Schoolgirl", så da kan man jo egentlig bare tenkt seg.. Jeg fikk i alle fall aldri lov til å gå på skolen i så korte skjørt *lol* I tillegg var det en lekker, blond frisyre og runde briller, bøker under armen og sånt. Fin var jeg i vaffal.

Etter å ha skiftet ble jeg tvangsendt til "Hillcrest College" og ble sendt rett på rektors kontor. Rektor Engelen sendte meg i skammekroken, der jeg måtte stå mens han tilkalte forsterkninger. Først kom det en guttunge med pudderbart, men han kræsja fort. Så fikk han endelig tak i en neko-vampyr-hunk som var med på å bestemme straffen min. Ris på rumpa ble konklusjonen. Som fortjent.

Undertegnede tok det hele med fatning og prøvde å ikke le høyt. Men ris på rumpa ble det.

Catastrofer II

Jeg sa jo jeg hadde fler....

Blant annet så ble Catastrofen Casper etterlyst. Joda, han er en Catastrofe - det lille spøkelset mitt. Kort etter min innflytting i prefab 1 hilste jeg på en vennlig bygge og interiørinteressert nabo. Omgjengelig som jeg er ba jeg nabo Maestro med hjem (nei, baaaare for å kikke på hus - ikke ta den) . Da vi kom inn ytterdøra så la jeg merke til noe melkehvitt i gangen. Begynte å lure på om jeg hadde greid å plassere en lampe der uten å vite det, men nei. Da jeg så den melkehvite " kuppelen" fra en annen vinkel, fikk jeg øye på to store forbausede øyne. Som blunket.
Det sjenerte lille spøkelset Casper hadde flyttet inn, og jeg fikk føyset Maestro ut i en fart.

Siden har Casper hatt det med å dukke opp på de rareste plasser, og alltid er det noe som går galt når han viser seg.

Blant annet dukket han opp på Wins eiendom inne på fastlandet, da vi drev og testet ut innholdet i diverse freebiepakker vi hadde ervervet oss. Jeg er sikker på det var hans skyld at artikkelen som het "flame" og som jeg ærlig og redelig trodde var flammen til et bål, viste seg å eksplopange oss til den ytterste sim-rand. Det er ikke engang lov å eksplopange i Prize Estates, så vi kunne jo blitt utvist på livstid. (Pang-freebie er nå slettet!)

Jeg husker ikke om Casper var tilstede da jeg skulle male mitt lekre lille selvbyggerhus, men om han ikke var det så burde han jammen vært. Det ble stor Catastrofe.

Som dere skjønner fikk jeg etterhvert lyst til å bygge mitt eget hus. Siden alt rundt oss var amerikanifisert og SLifisert så ville jeg bygge et ekte norsk sørlandshus (eller muligens trønderlån?) . Hvitt skulle det i allfall være. Jeg la kloss på kloss og tilpasset som best jeg kunne. Har jeg fortalt at det er en grunn til at det er flate tak på veldig mange bygg i SL? Skråtak er no' dritt. Men jeg fikk altså på plass taket. Smårutede vinduer ble kjøpt ferdig hos den norske husleverandøren Brumm Bricklin og satt på plass. Dessverre holdt ikke de lenge. I en "unlink" fikse på runde klarte jeg å rote til det ene vinduet slik at det aldri ble seg selv igjen. (Sorry, Brumm - det va'kke din skyld). Dermed ble det til å lage egne vinduer - med vindusrammer.

Jeg fikk det faktisk til! Vinduer kom på plass og jeg begynte malearbeidet. I praksis betyr det å legge på tekstur. Det er i grunnen ganske lett hvis man tenker seg litt om. Det gjorde ikke jeg. Jeg var nesten ferdig med hvit panel ute, hvite vegger inne, vinduer som kunne mørklegges hvis man ønsket privatliv og røft eikegulv da jeg oppdaget det: en del av en vindusramme var ikke blitt malt. Den hadde opprinnelig SL'sk sponplatetekstur. "Åh, den må jeg få hvit", tenkte jeg og skred til handling. Hva skjer hvis man legger tekstur på en bit som er linket til (mange) andre biter? Akkurat. Alt, jeg mener absolutt alt, blir hvitt. Så der sto jeg da, med mitt vakre nye hus. Panelet erstattet med helhvit flate. Eikegulvet var på mystisk vis transformert til hvite gipsplater og vinduene var helhvite. Ja, glasset også. Det så ut som da Mr. Bean skulle male stua si etter dynamittmetoden, bare at jeg fikk alt hvitt utendørs også (farvel rustikke taksteiner).

Vel, det ble orden på det etterhvert. Men det tok sin tid.

Butikk på flyttefot??

Vi har kanskje ikke snakket så mye om det, men jeg og Cata har faktisk en liten butikk. Vi har ikke vært så flinke til å oppdatere butikken vår det siste kvartalet, men nå ser det ut som vi må få ut fingeren.

Butikktomten ligget på en sim som heter Madison og har samme eiersom Patrick Bay, der vi bor. Uten å gå i detaljer, så skal det endres på husleie og primmer og vi har hatt øyråd. Som vanlig ble dette en opprivende og voldsom seanse der vi ble enige i løpet av ca 30 sekunder *klukk*.

I alle fall ble vi enige om å oppgradere øya og få flere primmer.. og betale mer leie, samtidig som vi reduserer litt på butikktomta i Madison. Vi har en stor tomt og mange primmer som ikke er i bruk, så det er bare dumt å oppgradere. Dermed ble det sendt notecards til landlord med utredning og ønsker. Vi er overbevist om at vi er de mest stabile og medgjørlige landeierne han har (undertegnede har riktignok vist sin trassige side en gang..).

Dermed ser det ut som Catonas (altså butikken) kanskje flytter i løpet av kort tid, men vi blir boende der vi bor (selvsagt). Vi lover at det kommer til å dukke opp gode åpningstilbud og oppstartspakker til newbies er allerede under arbeid. Må bare testes litt først. Det blir en pakke til damene og en til herrene.. med helt greie ting å starte med.. som skin, hår, shape og litt klær.
Dessuten ligger jo Revens AO der allerede. For å finne frem kan det søkes enten etter Catonas eller navnene våre. Både jeg og Cata har i alle fall landmark i profilene våre.

Så fort vi får klarhet i dette med flyttingen kommer det mer informasjon om beliggenhet og utvalg. Vi har også en egen gruppe i butikken. Se etter skiltet på disken og meld deg inn. Der finner du også to skilt på veggen som viser om vi er online eller offline. Klikk på skiltene og vi får en melding om at du ønsker kontakt med oss (vet ikke om dette fungerer optimalt, så en IM er bedre).

Muligens klarer vi å lage en liten samlingsplass når butikken er på plass også? Det har vel vært planen, men aldri blitt noe av. Men å åpne Catonas kaffebar eller noe bør jo være mulig? Vi spanderer selvsagt kaffen :)

Catastrofer, del I (ja jeg har fler på lager)

Man tager en kloss og setter oppå en annen kloss og vips så har man bygd. Så enkelt er det faktisk i SL. Men, akk, det finnes stort potensiale for Catastrofer. Jeg har vel prøvd de fleste av dem.

Min første litt større av arten var i prefabhuset. Jeg ønsket meg naturligvis et kjøkken og gikk på handel. Billigkjøkken ble innkjøpt, men....det lønner seg å ta mål først. Kjøkkenet var så stort at det kom langt utenfor husveggen. Altfor langt. Dermed måtte jeg til å fjerne komponenter. Heldigvis var det mod (modifyable) så jeg hadde rettigheter til det. En artig og meget nyttig sak i SL er at man kan linke komponenter slik at de henger sammen. Dette gjør livet enkelt når man skal sette på plass f.eks. (passe store) kjøkkeninnredninger, men gjør det tilsvarende u-enkelt når man skal fjerne biter av for store konstruksjoner. Jeg unlinket kjøkkenet mitt, fjernet noen skap, linket om igjen og satte på plass kjøkken.

Menattedetatte...? Hvorfor henger komfyrknotter og kran igjen midt i rommet? Ja, det er en god idé å linke alle deler igjen etter en unlink. Kjøkkenet ble aldri helt seg selv etter den operasjonen.

Min neste Catastrofe var av noe større omfang. Jeg husker ikke lenger hva jeg hadde tenkt å fjerne av inventar, men noe var det. (Husk - jeg har nevt at mange freebiemøbler opptar mange primmer.) OK, her kommer leksjon 2 fra tabbekvoten: Det er lurt å være 110% sikker på at man klikker på rett gjenstand. Det gjorde ikke jeg. Derimot klikket jeg på husgulvet og i trygg forvissning om at det var inventar som ble fjernet trykket jeg delete. Ville du likt å stå midt i hagen -iført pysj- og se huset forsvinne til ukjent sted, mens alle møbler står igjen? Midt i svarte SL-natta? Nei, jeg likte det heller ikke. Etter denne hendelsen lærte jeg at det finnes en "lock" funksjon som faktisk låser gjenstander til stedet der de befinner seg . Har jeg brukt den på mine senere hus?

Ja!

Winske byggeklosser

Nå har Cata allerede fortalt litt om det å bygge og bo. Jeg slengte meg på denne karusellen litt senere enn henne og var totalt blank da jeg satte i gang med mitt første hus i Woodhenville. Men man lærer litt for hver dag som går og til slutt hadde jeg klart å sette opp både ett, to og tre hus i løpet av kort tid.

Etter at vi ble øyboere har vi ogå bygget en del. Når man deler søsterlig, så er ombygging ofte smittsomt. Om den ene bygger nytt, så henger den andre på. Vi har vært innom en relativt artig bambus/tiki-epoke, mexispansk, nordisk osv. Men da Cata hadde et ufrivillig fravær før påske ble jeg en smule ensom på bakken og skaffet meg en skybox.

Skyboxer er rett og slett hus som man setter opp langt oppe i lufta. Fordelene er at man som regel unngår lag/heng og at folk ikke kan tusle innom når man ikke er hjemme (mer privatliv rett og slett). Dessuten sparer man ofte litt på primmene, ettersom man ikke gjør så mye ut av utsiden av byggverket.

Min skybox er trashy. Sofaene er skeive og skitne, takvifta er ødelagt, det er grafitti på veggene og skapdørene henger og slenger. Og jeg digger skyboxen min!!! Vet ikke om katten min er enig, men den overlever da (noen ganger må jeg riktignok skaffe meg en ny, men det er av andre grunner). Trashboxen min er liten, men akkurat passe. Jeg har sovehems og takterasse.. om man kan kalle den det. Der har jeg plassert en kontainer og en fyrstikkeske med plass til 5 personer i.

En vakker dag kan det hende at jeg flytter ned på bakken igjen, men akkurat nå stortrives jeg oppi i lufta. Likevel er det på bakken jeg oppholder meg mest.. for det er jo der det skravles. Jeg skal rote frem noen bilder av de winske byggverkene etter hvert. Tror at de 3 siste skal være dokumentert i alle fall.

Dette prefab-huset var mitt forrige. Med en levetid på ca 1 uke.. eller var det to?
På den tiden hadde vi også en camper som bodde i telt utenfor.

Og her bor man nå.

Are we Fear yet?

Jeg er sistemann på alle måter....
Fearchara så sl-lyset i januar etter en CSI-episode. Man skulle selvsagt bare sjekke hva det var og aldri i verden bruke masse tid eller penger der inne. *kremt*

Jeg snublet over Catonittene takket være Kvinneguiden og er særdeles takknemlig for det til tross for at de har litt for lett for å distrahere meg vekk fra det virkelige liv. Men det er sjeldent man møter et sånt knippe uhøytidelige kvinnfolk med ordkløyvehumor. Dermed ble jeg litt som Reven, gjesten som aldri gikk....jeg har fortsatt ikke gått selv om jeg har skaffet meg bolig i fantastiske omgivelser i SLs eget Costa Rica. (I over en mnd nå har jeg faktisk bodd der helt gratis...sssh...ikke si det til landlord, jeg håper han har glemt meg oppi skyboxen der).

Som den eneste Catonitten som har gått på strippeskole har jeg ansvaret for å holde sanden fuktig. (Hvordan skal man ellers kunne bygge sandslott?). Til tider er jeg nok temmelig soggy selv også. Stilmessig er jeg litt splittet mellom Revete og Winsk med kraftige innslag av skolepike.

Jeg var helt uforberedt på at folk skulle forkorte navnet mitt når de snakket om og til meg....men takket være at alle kaller meg for Fear har jeg fått helt dilla på Fear-quotes...noe som tidvis kan gjøre meg litt høy på pæra (eller ferskenen kanskje?).

There are only two forces that unite men - Fear and interest.
- Napoleon Bonaparte -

Pimp my n00b!

Når du starter i Secondlife kan du velge mellom flere forskjellige avatarer. Det er ikke så nøye hvilken du velger, for du kommer fort til å bytte utseende. Du vil nemlig ikke gå rundt og se slik ut. Punktum.

I dag har vi starta prosjekt "Pimp my n00b", for å vise at det går an å skaffe seg en avatar som ser folkelig ut på kort tid, og uten å bruke mye penger. Prosjektavataren (nei, dere får ikke vite hva hun heter) ble rezza i dag, og var skalla da hun ble født. Lindenhåret mangla nemlig i databasen. (Ikke at jeg klager, akkurat.)

Lekker, ikke sant?

Men hva skal en stakkars nyfødt avatar gjøre?
Gå på freebie-jakt!


Det første jeg gjorde var derfor å ta en TP til Bewitched Hair på Lemon Island. Der vokser det nemlig gratis (og absolutt brukbart) hår på trærne denne uka.

Neste stopp ble Cassiopeia Island, der de fleste butikkene er med på ukas aktivitet. Det betyr freebies i fleng.

Det vil si... Det finnes freebies, og det finnes freebies.
Secondlife er stappfullt av freebies, men det aller meste er søppel. De gode freebiene må du gjerne betale en Lindendollar for, men til gjengjeld ser det stor sannsynlighet for at du slipper å kaste dem med det samme. På Cassi er det stort sett bare Dollarbies av høy kvalitet.

Bilda taler sitt tydelige språk:
Jeg har både ny shape og nytt skin.
Shapen henta jeg i Subscribe-o-matic'en på Skin Within! mens skinet er en dollarbie fra Splashing Doll på Cassi.

Sko er et kapittel for seg sjøl.

Det finnes sko, og det finnes SKO.

De færreste billigsko er brukbare, så jeg tok en TP-taxi til Catonas på Madison Square og kjøpte et par Onyx av Cata. Vel anvendte penger, hvis du har noen.

Har du ikke, så søk opp Mary Jane Shoes, og hent en freebie ved sia av lykkestolen der.

Alle antrekka i dette innlegget er kjøpt for en Lindendollar hver på Cassiopeia.

Det er vel og bra med klær, men en avatar må også ha en AO, en Animation Overrider. Hva du enn gjør, så hold deg langt unna Vixen's populated AO. Standardgange er bedre. Mye bedre.

Det er nemlig direkte slitsomt å se sitt alter ego gå med Lindengange, og å se seg sjøl fly som et fugleskremsel er heller ikke noe pent syn. Men AOer koster penger. Mye penger. Not. Det er nemlig fullt mulig å få en OK AO helt gratis.

Stikk innom Catonas på Madison Square og hent gavepakken deres.
Der ligger det en Zhao II og et landemerke til ANIMAH, der du finner en freebiepakke med stå-animasjoner og en med fly-animasjoner. Dra ZHAO-en ned på bakken fra inventory, høyreklikk, edit og kopier de nye animasjonene dine over til Contents-tabben. Lukk redigeringsvinduet, høyreklikk igjen, og wear. Voila!

Jeg har brukt 74 Lindendollars i dag. Med dagens Linden- og dollarkurs er det ei krone og femti øre.


Det har gitt meg et stort utvalg skins, en del shaper, tolv frisyrer, ti komplette antrekk, et par smykker, to tatoveringer og to par sko. Det eneste jeg mangler er et par langbukser, for de jeg ble født med har jeg allerede sletta.

Om du ikke har 74 Lindendollar klarer du deg fint med en fire-fem, bare du er selektiv mht hva du kjøper for dem.
Hvor du får tak i penger? Du camper. Søk på Camping eller Money tree, så finner du et par OK steder å starte.
Hvis du ikke kjøper noen Linden da, så får du tid til å kose deg også.


Jeg for min del.... Jeg skal ut og danse!

-Om jeg da ikke søker opp noen gode lykkestoler og prøver lykken.

Snakkes!
Jeg tror forresten jeg må skrive noe om inventoryrydding snart. Prosjektavataren har allerede 1109 items i inventory...

Var det noen som sa svart belte?

Steder å se

Det er masse fint å se i Second Life.
Noen simmer er finere enn andre og alt er smak og behag. Her er likevel noen tips om steder som er verd et besøk.Secret Reflections. (http://slurl.com/secondlife/Image%20Reflections/232/120/22)
Dette er et stort område og du bør ha god tid når du drar hit. Det er fossefall, fjell og små stier over alt.

Romantic Joy (http://slurl.com/secondlife/Joy%20Isle/197/188/24)
Dette er stedet om du er i det romantiske hjørnet eller har en date.
Pass opp for overivrige friere på landingsplassen. Noen ganger er det best å ignorere.

Boojum Island (http://slurl.com/secondlife/Porto%20Seguro/64/130/22)
Flott piratsim med flere øyer.


Barcelona (http://slurl.com/secondlife/Barcelona%20del%20Oeste/169/71/24)
Denne simmen er virkelig godt laget og er verd et besøk.
Her kan det shoppes, danses og utforskes.

Roma (Piazza Italia) (http://slurl.com/secondlife/PIAZZA%20ITALIA/100/123/22)
Besøk Roma.

Sitt eget hjem

Der var Reven med også ja.... Hva i allverden mener du med at jeg ble fortvilet over antall hullete strømper? Ble jeg vel ikke. Jeg har ingenting i mot hullete strømper jeg, annet enn....eh....hullene *ler*

En tid etter min inntreden i SL fikk jeg lyst til å skaffe meg mitt eget hus. Jeg fant meg ganske snart en fin strandtomt i Prizeville. Det er en liten by inne på fastlandet her i Prize Estates. Jeg kontaktet eieren og 2 dager senere var handel i boks. ( De to dagene tok det å skjønne at jeg ikke greide å verifisere Paypal for bruk mot SL og å psyke meg opp til å betale pr. kredittkort.) I det man ønsker å få seg et hjem her, så begynner det nemlig å koste penger. Virkelige penger. Det er ikke astronomiske summer det er tale om. Man veksler inn USD i den lokale valutaen Lindendollar og så er det bare å shoppe i vei. Men det skader ikke å regne litt på det via valutakurser så man vet hva man hander for.

Med tomt og plass så var det bare å begynne å bygge. Man kan kjøpe ferdighus her inne (såkalte prefabs) og det gjorde jeg. For 10 linden fikk jeg meg et enkelt hus. Ferdig pakket og klart. Innen jeg hadde pakket det ut og satt det opp så hadde jeg 5 hus. For hver gang forskjøv nemlig ytterdøra seg og jeg klarte ikke få plassert den rett. Dermed ble det ny huspakke. Det er godt man lærer, sier jeg bare.

Omsider sto huset ferdig. Jeg kunne begynne å møblere. Det var i seg selv ikke noe problem - det finnes masse freebie (eller i allfall kjempebillige) møbler rundt om. Men jeg hadde ikke tenkt over fenomenet prims. En prim er en "byggestein" i alt som lages i SL og jo mer komplisert konstruksjonen er, jo fler prims inneholder den. Freebiemøbler har gjerne masse prims. Dessverre er det slik at antall primmer man kan ha på en tomt er proporsjonal med tomtens størrelse, så det gjelder å tenke seg om . Peis med 40 primmer er f.eks ikke smart å ha på tomt med max 237 primmer. Her snakker man av erfaring. *flirer*

I det øyeblikk huset var ferdig begynte naboer å banke på døra. På denne måten ble jeg kjent med en del SL avatarer. Noen av dem har jeg sporadisk kontakt med den dag i dag.

Bildet under viser nåtids-Cata i hengekøyen utenfor sitt trivelige øy-hjem. Dette er også et prefabhus, men fra hus nr. 1 til dette så har jeg hatt mange mer eller mindre vellykkete selvbygg.

Men det skal jeg snakke om en annen gang

Om Reverask og annet ruskomsnusk

Jeg er altså Reven, og jeg landa på Catonas i høst en gang.
Jeg ble besøket som aldri gikk, men som tok på seg nattevaktjobben ved bålet for å holde varmen. Det endte med at jentene snekra et eget gjestehus til meg, men det ble sjelden brukt til annet enn garderobe og plastisk-kirurgisk poliklinikk. Nå bor jeg på toppen av en skyskraper i New York, på naboøya.

Da jeg inntok øya gikk alle i klær fra Catonas egen butikk, kreert i designavdelinga på øya. Jeg også. Jeg ble nemlig utnevnt til modell og reklameskilt der og da. Etter det har både jeg og de andre Catonittene utvida inventory aldri så lite...

Jeg vet ikke akkurat når det skjedde, men plutselig hade jeg svart belte i sjåpping. Vi snakker value for money, for Reveruska hadde ikke finansene til store fullprisinnkjøp på plass. Noe skjedde med de andre også, for plutselig var langbukser bytta ut med korte skjørt og (til Catas store fortvilelse) hullete nettingstrømper... Det påstås at jeg er smittsom...

Jeg kjører stil forresten. -Men jeg får ikke blitt så gjennomført som Win, for jeg har mange stiler... Jeg er blond nekorev den ene dagen, for å gjenoppstå som kriger den andre, om jeg da ikke er gothinspirert dokke, eller øymester i korte skjørt. *ler*

Som de andre jentene, trener jeg til SLVM i LEIF, som går av stabelen ett eller annet sted Inworld i mai. Hvilket år dette skjer er jeg ikke helt sikker på, men jeg ligger bra an til gode plasseringer i klassene "bare små bokstaver" og "feilplasserte mellomrom". Jeg ser ikke bort ifra at dette kan komme til å gjøre seg gjeldende i kommende blogginnlegg fra min side. *flirer*

Menneh... Nå må jeg løpe. Jeg har nemlig fylt opp et helt inventory-skap med røverkjøp i dag, og det må testes. - Og blogges om.

Snakkes!

Stilarter?

Winona er den som kjører stil her, det skal hun ha. Jeg har et mer tilfeldig sammenrasket inventory. I SL er inventory det samme som klesskap og skur og lager og kjøleskap, -i det hele tatt stedet der man lagrer alt mulig som man rasker med seg.

I begynnelsen av sitt SL liv blir det mye rasking. Man finner freebies (gratisting) her og der og man er sikker på at man får bruk for dem en gang. Som regel gjør man det ikke. Kaosinventory er velkjent fenomen etter noen uker.

Men, vel, tilbake til stil og shopping. Mens Win kjører søplepiratstil (vanligvis ikke samtidig) er jeg temmelig hverdagslig. Av en eller annen grunn ender jeg oftest i bukser og topper som jeg nesten kunne brukt ute i det virkelige liv. Det eneste jeg virkelig har dilla på er hår. Det finnes utallige steder å kjøpe hår i SL. Noen frisyrer er flotte, mens andre er heller amatørmessige. Selv har jeg etterhvert endt opp med å bruke hår fra Sirena eller fra Analog Dog. Sistnevnte lager flotte fleksible frisyrer, mens førstnevnte har masse forskjellige frisyrer å velge mellom. Det eneste jeg har holdt fast på hele tiden er at jeg er rødtopp.

Win eller forsvinn..

Det er kanskje uhøflig å ikke presentere seg?
Winona (eller Win) ble født (eller rezzet da) 8. mai 2007. I begynnelsen ville ikke PC-en være med på noe særlig og jeg surret stort sett rundt på Edda-øya en gang i blant. Men så løste dataproblemene seg og jeg ramlet over Cata og Reven en kveld.

Jeg falt for fristelsen å kjøpe meg en tomt i Woodhenville, ikke så langt fra Cata sitt hus. Etter kort tid ble tomten slått sammen med nabotomten og det ble bygget og bygget. Det var ikke før jeg fikk et sted å bo at Second Life ble virkelig morsomt.

Jeg liker fortsatt å bygge. Men etter hvert har jeg kanskje fått øynene opp for en del andre ting også.. som sjåpping for eksempel. Dessuten er jeg litt forvirret når det gjelder stilen min. Veldig ofte er jeg pirat. Jeg har fullt utstyr inkl. øyelapp, trebein og krok (pluss papegøye da) og vanker til tider på Boojum, som er en sim for sjørøvere. Ellers er jeg hjemmekjær og stortrives på Catonas Island. Alltid klar for en prat.
Når alle har lagt seg er jeg på stampøbben min... Nancy Blakes. Der danses og skravles det masse.

Som sagt skifter stilen ofte og det blir dyrt... Men stort sett er Winona grønsj/pønk med innslag av klassisk. Favorittsjappa er Dutch Touch og skoene er som regel altfor store.
Hva mer skal man si...? Latteren sitter løst...

Under er det noen bilder av meg.. ved forskjellige anledninger.

Let me present....moi...

Jaha, altså... jeg er Cata Fredriksson. Jeg fikk første gang høre om Second Life i en artikkel i VG i fjor sommer. Siden jeg er entusiastisk databruker så ble jeg naturligvis så nysgjerrig at jeg måtte lage meg meg (dvs. avataren). Motet sviktet imidlertid før jeg våget å entre "det andre livet". To dager senere leste jeg om Second Life på et annet nettsted og jeg tok mot til meg og jumpet inn.

Det var litt uvant og i begynnelsen skjønte jeg ingenting. Særlig ikke hvor jeg var - og hvor jeg skulle. Som fersk bruker (newbie) havner man gjerne på en begynnerøy der man skal lære seg visse grunnleggende ferdigheter som å gå og fly. Jada, vi kan både det ene og det andre her inne.

Heldigvis traff jeg andre nordmenn (-kvinner) som var like forvirret og vi hjalp hverandre i gang. Det første vi måtte gjøre var å oppgradere oss til noenlunde representative kvinner. Den første avataren man lager er nemlig veldig "tegneserielookalike".

Ved gjensidig informasjon og sladder fant vi fort ut at det gikk an å skaffe seg en god del gratis klær i stedet for de nokså kjedelige basisantrekkene. Dermed var vi i gang med shopping (Catonsk: sjåpping).

Catonas Island

Catonas Island er basen til Catonittene. Det er stort sett her vi møtes og utfører våre daglige rutiner (dvs. skravler). Men øya er også hjemmet til Cata og Winona.

Vi bodde begge på fastlandet tidligere, på hver vår tomt. Da det dukket opp en ny sim med idylliske øyer handlet vi fort og var faktisk de første som kjøpte og flyttet inn i Patrick Bay. I seg selv er det jo duket for konflikter når to skal fordele og organsisere på denne måten. Men i dette tilfellet har deling av øy gått som smurt.

For øyeblikket bor Winona i en trashy skybox på 600 meters høyde, mens Cata liker seg best på bakken. Ting forandrer seg plutselig, men det er full enighet om at det er to ting man ikke tuller med: Bålet og svømmebassenget.
Riktignok trenger bålet en liten oppgradering, ettersom det har skjedd merkelige ting med sitteplassene, men bålet forblir. Når ting skal diskuteres eller utredes, så er det ved bålet det skal skje. I tillegg er det plassert midt på øya. Riktigvok har det dukket opp en putehaug med utsikt ut mot havet også. Her ligger catonittene (og evt. besøkende) til stadighet strødd på hver sin pute. Det skravles, soves (når man føler for å besøke RL et øyeblikk) eller grubles over et eller annet.

Utenom disse faste elementene, så har vi selvsagt palmer og masse sand. I senere tid har det faktisk dukket opp et lite dansegulv også, diskret plassert ved bassenget. Er man smart, så klarer man å trylle frem hele 4 forskjellige slow dances. Disse krever at man har en dansepartner.

Catonittene er usedvanlig vennige forresten. Her er det bare å stikke innom for en prat når som helst. Vi er (altfor) ofte til stede. Og etter hver har vi klart å få med oss en del nyttige ting.. som f.eks om steder man bør besøke, ting man bør se eller gjøre. Det er bare å spørre. Finner du ingen på øya (eller finner du ikke øya i det hele tatt), så send en IM til en av oss, vi er sjelden langt unna.

You guys take talking shit to another dimension.....

Catonitter....

Begrepet syns ukjent for de fleste. Det er ikke så rart, for det ble oppfunnet i fjor høst. Ved en aldri så liten tilfeldighet ble 4 damer med felles hjerne og forskjellig geografisk plassering rystet sammen i den virtuelle verdenen Second Life. Vi fant tonen umiddelbart. Humor ditto!

To av oss (Winona og jeg) hadde på det tidspunkt skaffet oss en liten øy der vi levde fredelig med vår byggevirksomhet. Øya het (og heter) Catonas Island. Derav utledes "Catonitter".

Etterhvert så vi behov for å dele våre virtuelle opplevelser med andre og hverandre, så dermed er vi i gang med blogg. Jeg regner med at de øvrige Catonitter etterhvert presenterer seg selv.

Nå har i allfall jeg presentert navnet.